PIA INGELSE

+46(0)738 - 32 60 11

pia@ingelse.se

ATELJÉ

Kopparsviksvägen 1

111 11 Visby

KONTAKT

TREMOLO

"For den som har sett Pia Ingelses bilder tidligere og har forventet å få se Twin Peaks på Gotland, føles det kanskje som Vi på Saltkråkan. Men som med mange ting, er dét bare på overflaten. Pia Ingelse bor midt i Visby sentrum, faktisk nøyaktig i sentrum av Visby for de som er opptatt av science fiction. Hun leier et hus hvis eldste deler er fra 1200-tallet og resten fra 1600. Bindingsverk, hage, idyll, historisk sus. På loftet finner hun en eske fylt med sirlige rader av lysbilder.

Siden de er samlet på et sted, er det naturlig å tenke at de tilhører én familie, at de forteller en historie og at de har noe med huset å gjøre. Bildene er fra 50- eller 60- tallet, og hun finner ut at de er tatt på ulike steder: Gotland, Venezia, Chicago. Bildene er en skatt. Våre dagers familiebilder er i i-cloud, denne familiens bilder ble funnet etter femti år og fragmenter og utsnitt av deres liv vises på veggene her, som flimrende stills fra en stripete super 8-film. En tid med badehetter, røkeværelse, amerikabåt, snitter og kabareter, og kanskje et lite glass tørr sherry før middag.

Pia Ingelse er en slags analog hacker, som har dekryptert og kodet denne familiens historie på en ny måte i et klassisk medium – maleriet. Hastig malt, som snapshots, hele utstillingen er produsert i 2017, og bildene forteller noe om mennesker som har levd, vi skal ikke en gang fortelle alt vi vet. Under overflaten til enhver Anders Zorn lurer en David Lynch bare man kommer seg litt innenfor og dypt nok ned. Så vi kan bare fastslå at alle har noe, med mindre du heter Bobsey til etternavn. Alle har noe. Predigitale bilder er som arkeologiske skatter, fysiske tegn fra en annen tid, en tid før vi fikk vite hva 300 av facebookvennene våre spiste til middag i går eller hvor 50 av dem skulle reise i dag. Dermed føles gjengivelsen av familien x ́s lysbilder i Pia Ingelses malerier som svært autentiske, at man tror at det var sånn, sånn var det. Det var sånn det var før. 

At den smilende gutten med sixpencen hadde glade sommerdager, i et gyldent ekko av latter og uskyld. De solblekede farvene, det skandinaviske lyset, resonnansen av fritid og fredstid. Jeg behøver ikke å gå lenger enn til min egen facebookprofil for å finne tilsvarende harmoni. Spør du meg ser det ikke ut som vi gjør annet enn å gå på fine restauranter, spise forseggjorte måltider, barna er veltilpassede og veloppdragne, vi ser spennende utstillinger og deler politisk korrekte saker og alle mine facebookvenner er skeptiske til Donald Trump. En homogen idyll med regnbuestripet profilbilde når det er gay pride og tilsvarende tårevåte trikolorer når teroren har rammet. Bildene våre forteller vår historie slik vi ønsker å fortelle den. Vår profil og idealfremstilling ligger åpen for nesten en hel verden.
Esken lysbildene lå i var knyttet igjen med en hyssing og merket “personlig”. Dét er eksotisk. 
Tittelen tremolo er også litt eksotisk og nostalgisk, surferock, Tarantino, hammondorgel, 60-tall. En intens og skjelvende lyd, en spillestill hvor den samme tonen gjentas svært hurtig. Om man skal forstå tremolo som fysisk fenomen, er den en amplitudemodulering av en tone, til forskjell fra en vibrato som er en frekvensmodulering. Og en amplitude er avstanden fra en bølges største utslag, topp til bunn – til likvektstilstanden, midten, når tingene tross alt er i vater. Slik personene i Pia Ingelses bilder tilsynelatende er. Samlet er de tre utstillingene en kraftdemonstrasjon over hvilke variasjoner maleriet som medium kommuniserer. Fraværet av mennesker og den nesten motsatte artikulasjonen av industriarkitektur som vi opplever i Brissman og Larsens utstillinger – ligger et felles ønske om å bevare noe utrydningstruet, om å se omgivelsene, og fortelle en historie om en historie, slik den ofte gjøres best – med bilder. Men der hvor nøytronbomben kunne falt, tar Pia Ingelse oss tilbake og minner oss om at vi er bare mennesker – og alt og alle har sin historie. Tenk om de hadde visst. "

- Knut Blomstrøm

Show More

Back to Land. Olja på pannå 110x78cm 2017

Postcard. Olja på pannå  67x50cm 2017

Dreamsecuencer. Olja på pannå 67x50cm 2017

You my friend. Olja på pannå  49x38cm  2017

Dreamer. Olja på pannå  38x49cm 2017

Back to Land. Olja på pannå 110x78cm 2017

Show More

Perfect Blue. 49x38cm olja på pannå 2017

Indian Summer. 38x46cm olja på pannå 2017

Lion. 50x67cm olja på pannå 2017

Harlequin. 50x67cm olja på pannå 2017

Tremolo. Olja på pannå  30x36 cm 2017

Foto: Jens Hamran